Jellyfin

Tidligere har jeg brukt Plex som min “go to” for mediaserver. Etterhvert har jeg blitt mer interessert i Jellyfin som et solid alternativ. Særlig tilgang via mobil har vært en utfordring med Plex, og etterhvert måtte man inn med “Plex Pass” som en betalt månedlig tjeneste for å kunne utnytte mulighetene i Plex fullt ut. Når dette er en lav kostnad per måned, tror det var 20-30kr per måned, var ikke det store summer, men prisen økte gradvis og Jellyfin ble plutselig mer interessant.

Jeg sitter i skrivende stund og oppgraderer Jellyfin til siste versjon, v12, etter å ha vært på v10 i en evighet. Oppgradering av tjenesten gikk ganske rett frem, jeg måtte oppdatere Docker filen til å inkludere ‘pull_policy: always’ fordi en vanlig restart var ikke tilstrekkelig for å tvinge innhenting av siste versjon. Oppgraderingen har blitt utsatt fordi enkelte bakgrunnsjobber har stått og jobbet i flere dager, dette inkluderer generering av Trickplay-bilder og utpakking av undertekster.

Det kommer nok en mer forklarende oversikt over media-stacken etterhvert, da denne har vokst betraktelig etter jeg omsider fikk tak i en NAS. Selv om min gamle Huawei Matebook X Pro fra 2015 har gjort en solid jobb, var kombinasjonen av en harddisk på 500GB og en ekstern SDD på 2TB langt fra nok når det kommer til lagringsplass og ytelse. Alle tjenestene gikk via wifi, siden PCn stod skvist mellom mikrobølgeovnen og kjøkkenmaskinen i inneboden og manglet nettverkskabel.

Oppsett med NAS ble dermed en vesentlig oppgradering. Nå sniker en nettverkskabel seg mellom døren til boden og ruteren i gangen, og trykker media-innholdet rett til hjemmenettet uten en ekstra tur-retur over wifi for å strømme en film.